At et forbrukslån er uten sikkerhet betyr at låntakeren ikke trenger stille med pant. Dette øker risikoen for banken, noe de kompenserer for ved å kreve høyere renter. Usikrede lån er derfor omtrent alltid dyrere enn sikrede lån. Vi vil jo alle låne så billig som mulig, og de som kan stille med sikkerhet vil naturligvis utnytte dette.
De fleste lån er uten krav til pant
Den store majoriteten av norske nisjebanker og sparebanker gir deg ikke muligheten til å få forbrukslån som er sikret med pant. Hovedårsaken er at pantesikring krever en del administrasjon. Blant annet må verdien på panteobjektet, det vil normalt si boligen til låntakeren, fastsettes. Pantet må deretter registreres i Eiendomsregisteret. Alt merarbeidet krever også at banken har dedikerte fagfolk som tar seg av ekstraarbeidet, og derav får de betydelig høyere lønnsutgifter.
I mange tilfeller vil arbeidet med dette være alt for omfattende i forhold til størrelsen på forbrukslånet. Å for eksempel kreve pantesikring på et lån til 30 000 kroner er ikke hensiktsmessig.
Forbrukslån fra spesialbanker
Det finnes likevel et lite knippe spesialbanker som faktisk tilbyr lån med sikkerhet som også kan brukes til forbruk. Dette er selskap som Kraft Bank, Bluestep, Svea Finans og Bank2. Lånene deres er imidlertid først og fremt ment for folk som ikke får låne i andre banker.
Dette er de typiske kundene til spesialbankene:
- Personer med betalingsanmerkning (får avslag i alle andre banker).
- Personer med veldig variabel inntekt (ofte selvstendig næringsdrivende).
- Personer som ikke får mellomfinansiering i andre banker.
- Personer som trenger å refinansiere høy forbruksgjeld men får avslag i andre banker.
For å få låne må søkeren altså stille med sikkerhet. Spesialbankene krever her fortrinnsvis en bolig du selv eier, subsidiært annen eiendom som er salgbar. Du kan også få lån med kausjonist, der kausjonisten stiller med realkausjon (pant). Se nettsiden Forbrukslån for en oversikt over forbrukslån uten sikkerhet.
Sparebankenes rammelån
I prinsippet kunne vi også kalt såkalte rammelån som sparebankene tilbyr for en slags kombinasjon av boliglån og forbrukslån. Tilbud som kalles seniorlån, flexilån eller boligkreditt virker på samme vis.
Du får en låneramme på et visst beløp av banken, og disponerer pengene nesten helt fritt. Nesten fordi deler av lånet vil sannsynligvis være gjeld som er tilknyttet boligen.
Et rammelån skal være sikret med pant i bolig. Lånet kan ikke være større enn 60% av boligens verdi. Dette kan vi illustrere med et eksempel:
- Boligens verdi er 2 000 000 kroner (2 millioner).
- 60% av 2 millioner er 1 200 000 kroner.
- 1,2 millioner er derfor den maksimale lånerammen på et eventuelt rammelån.
- Låntakeren har 800 000 kroner i gjeld på boligen.
- Med maksimal låneramme på 1,2 millioner har låntakeren dermed 400 000 kroner som kan brukes til hvilket som helst forbruk.
- Hvis låntakeren har null gjeld på boligen vil det disponible beløpet (forbrukslånet) være inntil 1,2 millioner kroner.
Forøvrig virker rammelånene til dels på samme vis som en kontokreditt. Du betaler renter kun på den delen av lånerammen du faktisk har brukt. Det trenger heller ikke være krav til avdrag, og lånerammen kan brukes kontinuerlig. Du fyller den nemlig opp igjen hver gang du eventuelt betaler tilbake noe av det du brukte.
Ulemper med rammelån
Et rammelån kan være en gunstig løsning for eldre som ønsker seg mer penger å rutte med, for eksempel fordi pensjon, lønn eller trygd ikke strekker til. Imidlertid er rentene på et rammelån høyere enn på vanlige boliglån. I mange tilfeller er et rammelån et gradvis salg av boligen, der banken ender opp som hel- eller delvis eier til slutt.
De fleste tar opp vanlige forbrukslån
De aller fleste som trenger finansiering uten krav til pant ender opp med å søke om vanlige forbrukslån. Unntakene er fortrinnsvis folk som skal refinansiere høy forbruksgjeld, og som da kan stille med pant.
Fordelene er at et usikret lån er enklere å få på plass, både tidsmessig og administrativt. Ulempen er at rentene blir høyere enn på et pantesikret lån.
Les også: Forbrukslångjelden synker
Forbrukslån er ikke alltid dyre
Det er viktig å forstå hvordan bankene tenker når du skal ta opp et forbrukslån. At bankene ikke krever sikkerhet stemmer nemlig ikke helt. Sikkerheten deres ligger i stedet i din betalingsevne og betalingshistorikk. Har du sterk økonomi og har unngått inkassosaker og betalingsanmerkninger, tar banken egentlig en veldig lav risiko. Det belønner de som regel med å gi deg lavere renter enn en person som har mindre solid økonomi.
Et forbrukslån kan per i dag ha nominelle renter helt ned mot 5% eller 6%. Dette er ikke dyrere enn mange billån som faktisk er sikret med pant, og heller ikke så mye mer enn enkelte bankers rammelån. Men, for å få slike renter må altså låntakeren ha meget solid økonomi.
Søkere med svak økonomi kan ende opp med betydelig høyere nominelle renter, og gjerne opp mot 15% til 18%. Dette vil også komme an på lånesummen det søkes om.
Tips når du skal søke om forbrukslån
Du bør gjøre en innsats for å skaffe deg så lave renter som mulig når du først skal låne uten sikkerhet. Det gjør du ved å både sjekke alle muligheter i markedet, og ved å gjøre deg mer attraktiv for bankene.
- Skaff oversikt – Skaff deg oversikt over flest mulig banker som tilbyr lånet du trenger.
- Hent tilbud – Send søknad til samtlige alternativer og vent på svar.
- Sammenlign betingelsene – Velg det lånet som har de laveste effektive rentene og laveste totalkostnader. Husk å sammenligne like lånesummer med lik nedbetalingstid.
- Lån sammen – Hvis du er gift eller samboer kan dere vurdere å låne sammen. Banken har da bedre sikkerhet (begge parter har ansvar for tilbakebetalingen), noe som vil øke lånesjansene og sannsynligvis gi bedre rentebetingelser.